Informasjonskompetanse

2006-02-15T00:20:00.000-08:00

1. Innledning
Da vi startet på dette kurset om informassjonssøk var vi ikke klar over at det å søke etter informasjon var så omfattende. Vi opplevde at flere muligheter åpnet seg samtidig som vi ble gjort oppmerksom på faremomenter og viktigheten av å være kritisk i bruken av kilder.
En del nye begreper måtte avklares og utdypes, og i den forbindelse dukket informasjonskompetanse opp.
Flere oppslagsverk har kommet med definisjoner på dette. Vi ønsker å ta for oss definisjonene til Store Norske Leksikon og University of North Carolina Wilmington for å drøfte disse. De er oppført under punkt 1.1.1 og 1.1.4 i oppgaven.

Det første som slår oss når vi ser på de to definisjonene, er størrelsen. Den norske versjonen er åpenbart større enn den engelske. Men ser vi nærmere etter er innholdet omtrent det samme, hvor en av setningene faktisk er identisk. Det kan derfor se ut til at begge parter har hentet opplysninger fra en tredje kilde.
De tre punktene de begge trekker ut som viktige er 1) å være i stand til å lokalisere, altså finne kilder. 2) Det å være i stand til å vurdere det materialet en har funnet. Det vil si å sortere i mengden innsamlet stoff, trekke ut det som er relevant, og forkaste det som ikke er holdbart eller aktuelt. En utfordring vi alle står overfor når vi for eksempel skal skrive en semesteroppgave, er 3) å få brukt denne informasjonen på en best mulig måte slik at poengene kommer klart frem. Dette er jo også nyttig å ta med seg i dagliglivet. Vi blir stadig bombardert med nyheter og opplysninger som vi må ta stilling til. Evnen til å sortere blir derfor en form for overlevelsesstrategi i en verden som flommer over av global informasjon.

Som oppgaven vil vise, skal vi gå nærmere inn på de enkelte temaene som rammes inn av dette kurset. Enkelte punkter vil være i form av begrepsdefinisjoner, noen som utdypninger, og atter andre vil være konklusjoner. Dette er kunnskaper som enhver vil ha behov for å kjenne til.

Hver enkelt av oss, ung som gammel, vil før eller siden bli møtt med kravene dagens samfunn stiller. Etter å ha arbeidet med denne oppgaven, og erfart hvor stor betyding selv detaljer har, og hva som er konsekvensene når grunnarbeidet er dårlig utført, er det naturlig å stille seg spørsmålet: Hvor viktig er informasjonskompetanse i dagens samfunn? Dette vil vi kanskje ha funnet et svar på når konklusjonen trekkes.

1.1 Definisjon av "Informasjonskompetanse".
Informasjonskompetanse er et sammensatt ord som kan være greit å dele opp for å komme til den grunnleggende forståelsen. Når vi tenker på ordet informasjon, er det første som slår oss at dette har med opplysning å gjøre. Vi får vite noe vi ikke visste fra før.
Caplex sin forklaring på informasjon er: (av lat. informatio, til informare, forme, skildre, undervise), opplysning, underretning; undervisning. — informere, meddele, underrette; opplyse; undervise.
Kompetanse får oss til å tenke på evner, være kyndig, ha kunnskap om noe.
Caplex sier om kompetanse: lat. competentia, av competere, kunne, være i stand til, svare til, via fr. compétence; fagkunnskap, især fullgod utdannelse el. tilstrekkelige kvalifikasjoner innenfor et bestemt fag el. område; den myndighet til å fatte beslutninger som slike kvalifikasjoner gir. — kompetent, (faglig) skikket, fullt kvalifisert.

Vi ser her at informasjonskompetanse er en kobling mellom det å informere/bli informert og det å ha tilstrekkelige kvalifikasjoner.
Som vi vil se i de neste punktene blir dette begrepet søkt på og definert nærmere.

1.1.1 Når vi leter etter definisjoner på begreper er et leksikon en god hjelp. Et eksempel på dette er Store Norske Leksikon som er et norsk oppslagsverk som finnes både på internett og i bokform. Dette oppslagsverket sier for eksempel om informasjonskompetanse at det er:

"En samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når
informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å
lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i
informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene." (Store Norske Leksikon)

1.1.2 Et annet oppslagsverk er Wikipedia som også er et internettbasert leksikon. Her kan hvem som helst kan skrive og redigere artikler og informasjon. Disse innleggene har ikke absolutt kvalitetskontroll, noe som vil si at innleggene ikke er 100% til å stole på. Det blir sett på som verdens største leksikon. Wikipedias definisjon av informasjonskompetanse er:

"Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et
informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om
hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag.
Viktige mål er at brukeren skal:
Lære å formulere og presisere sitt informasjonsbehov.
Forstå nytten av relevant og fullstendig informasjon.
Identifisere passende hjelpemidler for informasjonssøking.
Utvikle effektive søkestrategier.
Bruke forskjellige informasjonsressurser, tradisjonelle og elektroniske.
Vurdere informasjonen kritisk.
Tilegne seg informasjon og tilrettelegge den for egne behov.
Bruke informasjon på en etisk forsvarlig måte." (Wikipedia)

Som vi ser gir Wikipedia en god definisjon på hva informasjonkompetanse er.

1.1.3 Et tredje leksikon er Encyclopediaca Britannica. Dette er det største og eldste engelskspråklige oppslagsverket, som finnes både i bokform, på internett og CD-rom. Encyclopediaca Britannica sin definisjon av informasjonskompetanse er:

"Information literacy is the basis for life-long learning, and an information
literate person is one who:
recognizes that accurate and complete information is the basis for intelligent decision making
recognizes the need for information
knows how to locate needed information
formulates questions based on information needs
identifies potential sources of information
develops successful search strategies
accesses sources of information including computer-based and other technologies
evaluates information no matter what the source
organizes information for practical application
integrates new information into an existing body of knowledge
uses information in critical thinking and problem solving (Doyle, 1992)
uses information ethically and legally
Since information may be presented in a number of formats, the term information applies to more than just the printed word. Other literacies such as visual,
media, computer, network, and basic literacies are implicit in information
literacy." (Wikipedia)

1.1.4 Søkemotorer på internett er en programvare som leter på internett for oss. Google er en slik populær søkemotor som brukes som et verktøy for å finne kilder på nettet. Google scanner internettsider for å finne nøkkelordene du har søkt på.

Informasjonskompetanse er: The ability to locate, evaluate, and apply information to daily life. (UNCW)

1.1.5 Det fjerde oppslagsverket vi vil kommentere i denne oppgaven er Cappelen. Dette er enda et oppslagsverk som finnes på internett og i bokform. På internett tilbys det blant annet katalog over diverse emner, kart, forfattere, bokklubber, og Caplex som kanskje er det mest brukte tilbudet. Caplex er et rikt og omfattende leksikon som er lett å finne frem i.
Cappelen har dessverre ingen definisjon på ordet informasjonskompetanse.

1.2 Drøfting av definisjoner:
Vi har valgt definisjonene fra Store Norske Leksikon og Google fordi disse definisjonene var korte, presise og oversiktlige. Denne drøftingen tok vi for oss i innledningen, og henviser til denne.

2. Finne
Her vil vi forsøke å finne definisjoner på noen begreper som kan være greie å kjenne til når vi jobber med internett og informasjonssøk.

2.1 Om søkeord.
Når vi skal lete etter informasjon på nettet er det tidsbesparende hvis vi er flinke til å bruke de rette søkeordene. Feil, eller for omfattende søkerord kan gi en stor mengde treff som er vanskelige å sortere. Autodog sier: "Søkeord er det ordet eller de ordene en bruker velger å bruke i et søk i en søkemotor." (autodog development)

2.1.1 Synonymer – hyperonymer
I forbindelse med søkeord er det lurt å kjenne til begreper som synonymer og hyperonymer. Dette fordi ingen treff på ett ord, likevel kan gi treff på et lignende ord. Caplex sin definisjon på begrepet synonymer er:

"Synonymer er ord med samme betydning som et annet." (caplex) Språkrådet sier om
hyperonymer at de er: "Hyperonymer er ord for et overbegrep i forhold til en
finere inndeling, jf hyponym / 'fugl' er et h- i forhold til 'spurv' ."
(Språkradet)

2.1.2 Når vi skal finne søkeord må vi mange ganger være oppfinnsomme. Kreativitet går ut på å bruke synonymer og hyperonymer i søking etter gitt søkeord. Caplex definerer kreativitet som: skapende, idérik, oppfinnsom, initiativrik. (Caplex)

2.2 Deler av informasjonen som befinner seg på internett er samlet i såkalte søkekataloger. De oppbevarer enorme mengder informasjon. Noe av dette er kvalitetsikret, mens mye annet er i privat regi og derfor av ymse kvalitet. Hvis vi søker etter ordet søkekatalog, finner vi ingen opplagsverk med definisjon på dette ordet. Men via Google fant vi siden Aktivt som sier: "I søkekataloger registreres innholdet av en menneskelig redaksjon. En søkekatalog organiserer informasjonen på Internett etter emner i en hierarkisk struktur." (aktivt) Dette kan føre til at søkene våre av og til kan ta litt tid.

2.3 Søkemotor
Vi kan se for oss søkemotorene på internett som ivrige mus som løper rundt i ganger for å lete opp informasjon for oss. En definisjon fra Wikipedia på ordet søkemotor er:

"En søkemotor er en type programvare som leter frem nettsider på internett
som samsvarer med et gitt søk, og rangerer disse etter hva den oppfatter som
mest relevant. Typisk ligger søkemotoren tilgjengelig som et nettsted, der
brukeren legger inn søkeord, og treffet vises som klikkbare lenker.
Søkemotoren kan enten gjøre søk på hele internett (f.eks. Google og Yahoo!), innenfor et bestemt nettsted (f.eks. søk innenfor VGs nettavis), eller innenfor et bestemt tema (f.eks Kelkoo
som søker i priser på produkter)." (Wikpedia)

Ut i fra dette kan vi se at vi faktisk selv er med på å bestemme strørrelsen på søkemotoren.

Språkrådet har selvfølgelig også en definisjon på ordet søkemotor, og sier om dette: "Program for søking på Internett" (Språkrådet) En enkel og grei forklaring på hva dette er.

En annen definisjon på ordet søkemotor finner vi hos Store Norske Leksikon. De sier: "Programvare som søker gjennom dokumenter etter oppgitte søkeord og produserer en liste over dokumenter som inneholder disse ordene. Ordet brukes gjerne i mer begrenset betydning om World Wide Web-baserte søketjenester som Google, Kvasir, AltaVista o.a." (Store Norske Leksikon)
Det alle disse definisjonene sier er at søkermotoren/programvaren leter etter den informasjonen som vi søker etter.

2.4 Bibliotek
Hvis vi skulle forklare for en person som aldri har sett et bibliotek hva dette er, ville vi si at det er en romslig byggning som inneholder hovedsaklig bøker, men også videoer, cder og tjenester som har med opplysning å gjøre. Vi har valgt ut tre oppslagsverk som kommer med hver sin definisjon på hva et bibliotek er.
Store Norske Leksikon sin definisjon er: "Betegnelse både for bygning eller lokale hvor bøker og andre dokumenttyper oppbevares, og for selve samlingen."

Caplex sier om bibliotek at dette er en betegnelse på både boksamling og det sted der boksamlingen finnes.

Et annet sted vi finner definisjon på dette ordet er Wikipedia. De sier: "En institusjon som har som oppgave å oppbevare, katalogisere og låne ut bøker og andre medieformer, samt svare på spørsmål og veilede sine brukere (referansetjenester). Et bibliotek kan også være en en bygning eller et rom der det oppbevares bøker." (Wikipedia)

2.4.1 VIKO – hva er VIKO –
Vi har i undervisningen fått vite at VIKO er et interaktivt kurs i informasjonskompetanse laget for studenter ved NTNU. Går vi inn på VIKO ser vi at denne består av syv ulike moduler eller deler. Disse skal kunne brukes til hjelp i informasjonssøking og oppgaveskriving. VIKO er primært for studenter på begynnernivå.
Som vi ser er enkeltmodulene, og deler av dem ment å kunne brukes som verktøy for å orientere seg i informasjonstilbudene. Dette for å få praktisk hjelp til å finne frem til litteratur, vurdere kvaliteten på informasjonen, skrive oppgave og lage litteraturlister. (Jf: Viko)

Hvordan kan vi benytte oss av denne tjenesten i denne oppgaven og i videre studier?
Vi har lyst til å gå inn på VIKO og kikke nærmere på hva de har å tilby av hjelp til en student. Forsiden er veldig oversiktlig og viser vei til de 7 modulene som er inngangsporten til informasjonssøking og oppgaveskriving.
Den første modulen er "problemformulering". Dette er en port hvor vi får hjelp til å formulere en problemstilling i oppgavesammenheng. Dette kan noen ganger være vanskelig hvis ikke problemstilling er gitt i oppgaven. Hjelp til dette har derfor stor verdi.

Neste modul heter "informasjonskilder". Her får vi tips og råd om informasjonskilder. Siden hjelper oss til å bli oppmerksomme på hvilke behov vi har, og hvilke informasjonskilder som best kan dekke disse.
Tredje modul heter "finne bøker". Dette er en modul hvor vi lærer å søke etter bøker og faglitteratur. Siden anbefaler også BIBSYS, som er en beholdningsdatabase ved alle universitet, høgskoler og en rekke fagbibliotek i Norge, når vi skal finne fagbøker.

Fjerde modul er "finne artikler". Dette er en modul hvor får vi informasjon om hvordan vi finner artikler i tidsskrift, bøker og aviser, samt forskjellige typer databaser og hvordan vi søker i disse. De viser oss et eksempel på søk i BIBSYS.
Neste modul er "bruke intenett". Her får vi god hjelp til bruk av internett for å finne informasjon. De svarer også på hva internett er, hvordan søke på web og hvordan avgrense søking, samt mye mer.

Sjette modul heter "kildekritikk". Her vises det hvordan vi velger god og pålitelig informasjon. Vi blir gjort oppmerksom på de fire nyttige kriteriene vi kan bruke for å vurdere informasjon. Disse fire er: troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet. Innholdsfortegnelsen for denne modulen har mange nyttige punkter som kan være greie å kikke nærmere på når vi skal skrive en oppgave.
Sjuende og siste modul er "skrive oppgave". Her får vi hjelp til å skrive en oppgave. Vi får hjelp i startfasen med oppbyggingen av en oppgave. Men også hvordan bruke kilder, referere til kilder og hvordan oppgi kilder.

Som vi ser tibyr VIKO et bredt spekter av tilbud som vi kan benytte oss av/få hjelp av i denne oppgaven og i videre studier. Vi har bare tatt med litt av hva dette innholdsrike interaktive kurset kan tilby. Det som også er bra, er tilbudet "test deg selv". Her kan vi teste oss selv og se om vi har lært noe.

2.5 Oversikt
I forbindelse med oppgaveskriving må vi først få en oversikt over temaet vi skal skrive om. Når vi så har fått oversikt over et emne, har vi flere kilder å benytte oss av, og det kan da på den måten gjøre arbeidet med å finne relevante kilder lettere. Noen av disse er søkemotorer (som Google og Yahoo, der en kan bruke trunkingering, wildcard og "fraser"), filmer, oppslagsverk, og muntlig informasjon. HiAs oppslagsverk er også et godt tilbud til studentene.
Det vi mener med oversikt er en kortfattet fremstilling av hovedtrekkene i et gitt tem/emne. (Jf: Språkrådet)

2.6 Dybde
Etter man har dannet seg en oversikt over relevant informasjon om et emne, er det så tid får å gå mer i dybden, gå under overflaten innenfor et emne. Når vi skal ha dypere kunnskap om et emne finner vi dette i bøker. For å finne bøker om emnet vi skal skrive om, kan vi for eksempel søke i databaselister. Disse vil gi oss en oversikt over litteratur som finnes om emnet. Noen slike kilder er f.eks. Bibsys, Worldcat og Norli.no.

2.6.1 Bibsys Ask
Bibsys Ask er en katalog med oversikt over litteratur som finnes ved bibliotekene på alle høgskoler og universiteter samt en del andre institusjoner. Hvordan dette skjer, vil vi vise med et eksempel: Vi ønsker å finne pensumboka som omhandler informasjonskompetanse.
Vi søker da i bibliotekbasen ved HiA.
Søkeordet er "informasjonskompetanse".
På dette ordet får vi 39 treff, vår bok står som nummer to.
Ved å krysse av på denne, og legge i samlekurv eller finne i hyllen, kan vi bestille.
På bestillingssiden må vi gi informasjon om låntakerID og etternavn.
Når vi har fått lånt denne boken, og trenger å fornye, går vi inn på "Mine lån", "Låneoversikt/forny".

2.6.1.2 Dewey
Biblioteket på HIA strekker seg over to etasjer. For å finne frem her benytter en seg av sorteringssystemet DEWEY. Dette er et sorteringssystem/klassifikasjonssystem som ordner litteraturen i aspekter. Et aspekt kan for eksempel være filosofi, Samf/Ped eller naturfag. Et kart som ligger ved inngangen kan fortelle deg at filosofigruppen befinner seg i første etasje, mens naturfag hører til 500gruppen i andre etasje. Sitter du hjemme og søker i Bibsys etter informasjon om et emne (for eksempel "informasjonskompetanse"), vil du få opp flere forslag på litteratur som omhandler dette. Merker du av for ønsket bok får du opp nummeret som forteller deg hvor du finner boken. Dette systemet er viktig å kjenne til fordi bøker som omhandler et emne kan være spredt på flere aspekter. Disse opplysningene kan vi få hvis vi møter opp på en omvisning på biblioteket med en biblotekar.

2.7 Aktualitet
Når vi skal finne stoff i forbindelse med oppgaveskriving er det viktig at man bruker informasjon som er aktuell. Med aktuell mener vi at informasjonen har betydning i øyeblikket. Når man skal finne tidsaktuelle kilder, benytter man seg oftest av artikler i tidsskrifter, aviser og blogg, hvor tidsskrifter er mest aktuell. Det er et godt tips å sjekke dato når informasjonen er skrevet/publisert, samt når den er blitt oppdatert hvis det er en interaktiv informasjonskilde, for eksempel blogg.

2.7.1 Tidsskrifter
Tidsskrifter er periodiske publikasjoner, ofte innenfor et bestemt vitenskaplig område. Her finner man det mest aktuelle innenfor området per dags dato. Vi har 1500 trykte tidsskrifter og 7000 elektroniske. Man kan søke etter tidsskrifter i databaser, eks: Atekst, Norart og Ebsco.

2.7.2 Aviser
Aviser er tidsaktuelle kilder, men med mindre dybde enn tidsskrifter. De fleste aviser har nettsider med søkemotor hvor man skriver inn det aktuelle søkeordet. Man får da opp artikler relatert til søkeordet. Det er viktig å være kritisk til hva som er skrevet, hvem som har publisert det. Det er ikke alle aviser er like seriøse og objektive. Det er også viktig å se når det er skrevet, dette i forhold til aktualitet.

2.7.3 Blogg
En blogg er en journal eller logg på internett. De kan være generelle eller være spesialisert innenfor et område. Man kan søke etter blogger relatert til det tema man ønsker på samme måte som man søker etter andre kilder på nettet. (blogger.com)
er en av søkemotorene man kan benytte seg av hvis man søker etter informasjon i en blogg. Også her er det viktig at man ikke tar all informasjon for god fisk. Det finnes mange gode blogger, men også en del mindre seriøse. En god huskeregel kan være at man merker seg når bloggen var sist oppdatert. Dette kan si noe om brukshyppigheten.

2.7.4 Databaser på høgskolebiblioteket
Biblioteket ved høgskolen i Agder har en egen internettside der de har samlet linker til databaser som studenter og lærere (og andre som er knyttet til høgskolen) kan benytte seg av. Gjennom denne siden får en tilgang til ulike oppslagsverk, nyhetsarkiv og tidsskriftindekser. De fleste av disse abonnerer høgskolen på (f.eks. Atekst og Ebsco), men her er også linker til databaser som er fritt tilgjengelige på internett.

2.7.4.1 Norart
Norart er en tidsskriftindeks som drives av Nasjonalbiblioteket. Her kan man søke etter artikler i norske og noen nordiske tidsskrifter og årbøker. Man får ikke opp artiklene i fulltekst, men en oversikt over blant annet forfatter, tittel og deweynummer. Hvis en artikkel virker interessant, kan man bestille en kopi fra biblioteket eller via bibsys.

2.7.4.2 Atekst
Atekst er norges største nyhetsarkiv med tilgang til artikler fra ca 20 av de største norske avisene. Dette er en betalingstjeneste der en finner artikler i fulltekst.

2.7.4.3 Google Scholar
Google scholar er en tjeneste fra søkemotoren Google som lar oss søke etter akademisk litteratur. Vi finner både fulltekstartikler og referanser til bøker og artikler. Treffene blir sortert etter hva som er mest relevant.

2.7.4.4 Ebsco
Ebsco er en av verdens største samlinger av databaser med både referanser og fulltekstartikler på engelsk.

2.8 Kildekritikk:
For å definere hva kildekritikk er vil vi vise til Torsten Thuréns definisjon: "Källkritik handlar om at kontrollera fakta".
Når en vil understøtte fakta eller opplysninger en kommer med i for eksempel en semesteroppgave, er det strengt nødvendig å kontrollere at de kildene en da henviser til faktisk er riktige. Å være kritisk til sine kilder er nødvendig i en tidsalder hvor vi nærmest "flyter over" av informasjonstilbud, og hvor seriøsiteten av denne kan variere sterkt.
En artikkel Dagbladet hadde om " nettvett" i november 2005, handler om faremomentene ved å stole på all informasjon som blir lagt ut på nettet. Jf: Badi D.

2.8.1 Hvordan går vi frem når vi er kritiske til den informasjonen vi har funnet?
Kildene våre kan være både muntlige og skriftlige, men det som er relevant for oss er jo sannhetsverdien i kildene våre. Viko nevner flere typer kilder. Det kan være bøker,aviser tidsskrifter, intervjuer, nettsteder mm. Det de kaller primærkilder er fotografier, brev, aviser, møtereferater, kirkebøker etc. Dette kan være aviser, brev, kirkebøker etc. (Jf: Viko 2006)

Men i dag vil ofte de henvisningene vi gjør være til en nett-side. Det kan derfor være lurt å huske på de fire stikkordene som Viko nevner når vi vurderer kildene våre - troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet. Det Viko videre legger vekt på er å vite er hvem som har skrevet innlegget, når det ble publisert og hvorfor. I vurderingen av forfatteren ser vi etter om forfatteren er kunnskapsrik og anerkjent, og videre vil vi gjerne vite om det har vært foretatt en kvlitetskontroll på informasjonen som legges ut. (Jf: Viko 2006)

Troverdigheten til kilden vil også styrkes hvis den er fri for interessekonflikter og er objektiv og balansert. Viko anbefaler oss å stille spørsmål som disse: stemmer informasjonen med det vi vet fra før? Prøver forfatteren å overtale, eller er det nøytral informasjon? Et annet viktig poeng å ha i bakhodet er om noen, enkeltpersoner eller organisasjoner har noe å tjene på at vi blir overbevist om saksforholdene. (Jf: Viko 2006)
En bør også være oppmerksom på at det kan være lurt å sjekke med flere kilder om de sier det samme. I artikkelen "Teaching healthy skepticism about info on the internet", sier Reid Goldsborough: "Most important, students should try to verify the same information elswhere. This is particularly important if the information is at odds with their previous understanding or runs counter to common sense." (Goldsborough 1999)
Når det gjelder nett-sider vil også domenenavn fortelle oss noe om seriøsiteten og holdbarheten til siden.

2.8.2 Eksempel på god kildekritikk
Et godt tilbud for studentene er jo Google Scholar som oppfyller kravene vi bør stille når det gjelder kildekritikk. Her er også antallet en artikkel er sitert av betydning:

"Google Scholar gjør det enkelt å utføre omfattende søk etter akademisk
litteratur. Du kan søke i flere fagfelt og kilder fra ett sted: fagfolks
anmeldelser av avhandlinger, teser, bøker, sammendrag og artikler fra utgivere
av akademisk litteratur, faglige fellesskap, dokumentutkastsamlinger,
universiteter og andre akademiske organisasjoner. Google Scholar hjelper deg med
å finne de mest relevante søkene i akademisk forskning." (Jf: Google Scholar.)

2.8.3 Hvilke kilder kan vi så stole på?
Å ha troverdige kilder er en viktig del av journalistikken, og journalister bør så sbsolutt ha kilder de kan stole på. Aftenposten hadde i desember 2005 en artikkel som het "Slik er fremtidens journalister." I underavsnittet "klassiske journalistidealer lever", blir kildekritikk nevnt som et av de viktigste fagområdene. (Jf: Bjørnsen G & Hovden, J.F & Ottosen, R. 2005)

Private sider kan ofte være preget av egne meninger og synspunkter. De er ikke kvalitetssikret, noe som gjør at vi bør være ekstremt forsiktige med å bruke dem som kildehenvisninger. Offentlige sider blir regnet som pålitelige, men som Pål A Bertnes sier i Faglig informasjon på nettet:

" ...det finnes mulige fallgruver også her.
For det første må vi sjekke at det virkelig er det offentlige som står bak informasjonen og ikke noen som utgir seg for å være en offentlig autoritet. For det annet kan også det offentlige ha
interesse av å fremstille saker i et spesielt lys eller gi informasjonen en spesiell vinkling i kontroversielle saker."

Kilder av nyere dato er Blogg og Wikipedia. Disse er ikke kvalitetssikret. Det kan være mye interessant informasjon på disse sidene, men det er altså viktig å være forsiktig med bruken av disse som kildehenvisninger. De er heller ikke alltid objektive.

Kataloger som for eksempel KVASIR er "lettere" kvalitetssikret. Det er mye bra å finne her, men det er nødvendig å være kritisk til informasjonen.
Det finnes også noe som kalles skjulte web (databaselista). Disse er kvalitetssikrede tjenester som er betalingstjenester.Et eksempel på dette er Store Norske Leksikon. Vi må betale for å ha tilgang på dette oppslagsverket, men kan være forsikret om at det er trygt å bruke.

Om å bruke elektronisk leksikon sier Pål A Bertnes :

"Mulighetene for å finne fram til relevant informasjon i et elektronisk
leksikalt verk er mye større enn i en trykt versjon. Og vi kan stole på
informasjonen vi får derfra..., ettersom det som oftest er faglig kvalifiserte
medarbeidere som står bak de enkelte artiklene. Kombinasjonsmulighetene i
utnyttelse av tekst, lyd, bilde og grafikk i samspill, gir en uendelighet av nye
muligheter."
( Bertnes Pål A. 2005 :57 )

Når det gjelder kilder på internett er det viktigste å få bekreftet den samme informasjonen flere steder. Dette er særlig viktig hvis informasjonen ikke stemmer overens med ens tidligere kunnskap, eller strider mot sunn fornuft. (Goldsborough: 1999)

Bøker og artikler blir også mye brukt som kildehenvisninger. Hvordan er sikkerheten blant disse? De er kvalitetssikret via forlagene, men det er selvsagt lov til å være uenig. I en høgskole eller universitetsoppgave som går ut på å diskutere, er det en fin mulighet til å stille forskjellige meninger om et tema opp mot hverandre. En henviser da til de forskjellige forfatterne, og trekker på dette grunnlaget en egen konklusjon.

Så er vi kommet til spørsmålet: NÅR skal vi oppgi kildene våre? Viko sier om dette i sin modul "Skrive oppgave" s. 9:

"Når skal du oppgi kilder?"
Det kan være vanskelig å vurdere når du skal
oppgi kilder, men som hovedregel kan vi si at du skal oppgi kilde når du:
siterer parafraserer, dvs. bruker indirekte sitater henviser til. Det er
ikke nødvendig å oppgi kilder hvis du skriver noe som er allment kjent og
akseptert. Jf: (Viko 2006)

2.8.4 Generell innholdsanalyse:
Når vi skal skrive en oppgave, ha et skriftlig innlegg i en avis etc. er det noen punkter vi bør ha i tankene for at resultatet skal bli mest mulig vellykket. Dette er at vi er bevisst målgruppen vi skriver for, framstillingen av det vi skriver (objektivitet og fakta), dekningen (stor eller liten leserskare), skrivemåten - har vi en logisk oppbygging og et språk som er tilpasset leseren? Og til sist men ikke minst, vi må være nøye med kildehenvisningene.

2.8.5 Hva er så toneangivende?
Er det noen fast standard, eller ferdig oppsett på kriteriene når vi driver kildekritikk? Som nevnt tidligere legger VIKO vekt på troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet, men som vi skal se legger Torsten Thurén litt andre kriterier til grunn i sin bok KÄLLKRITIK:

"Äkthet". Källan ska vara det den utger sig för att vara. Tidssamband. Ju
längre tid som har gått mellan en händelse och källans berättelse om denna
händelse, desto större skäl finns det att tvivla på källan. Oberoende. Källan
ska "stå för sig själv", inte vara exempelvis en avskrift eller ett referat av
en annan källa. Tendensfrihet. Man ska inte ha anledning att misstänka att
källen ger en falsk bild av verkligheten på grund av någons personliga,
ekonomiska, politiska eller andra interessen att förvränga verklighetsbilden."
(Thurén Torsten. 2005: 13).

Thurén trekker altså ut begrepene ekthet, tidssammenheng, selvstendighet og tendensfrihet. De er som vi ser litt annerledes enn Viko sine, men ganske dekkende likevel. Dette er to kilder vi har skjekket og satt opp mot hverandre, men det er sikkert flere enn disse som har litt andre kriterier. Ut fra dette kan vi trekke den konklusjonen at det ikke er én fast standard, men noen gode retningslinjer som vi kan ha nytte av å ha i tankene når vi driver kildekritikk.

2.8.6 Oppsettet:
Når vi rent praktisk setter opp en litteraturliste er Harvardsystemet det mest brukte selv om det finnes andre systemer på dette. Viko kan gi følgende opplysninger om dette: "En referanseliste er det samme som en litteraturliste". Altså to ord for samme saken. Det er en liste over alle kilder vi har referert til i oppgaven vår.

Viko sier:

"I APA- og Harvardstilen skriver du en referanseliste alfabetisk etter
etternavn, og deretter synkende etter årstall. Hvis du bruker Vancouver skriver
du referanselisten kronologisk dvs. i den rekkefølgen du brukte kildene.
En
bibliografi er en egen liste over kilder du har lest, men ikke referert til, og
som er relevante for temaet ditt."
Jf: (Viko)

Det som er viktig å huske på enten du velger den ene eller andre metoden er å være konsekvent! Den stilen vi har valgt må vi altså holde gjennom hele oppgaven.

2.8.7 Fusk
Det å oppgi feil kilde, fuske med disse, eller utelate kilder blir faktisk regnet som fusk og fører til straffereaksjoner enten du er student, internasjonal anerkjent forsker eller forfatter.
Et eksempel på dette, fra nyere tid, finner vi i den britiske avisen TIMESONLINE. De har en artikkel om den pågående saken hvorvidt Dan Browns bok Da Vinci-koden er plagiat av Michael Baigent and Richard Leighs bok Hellig blod, hellig gral.
I artikkelen, som er en debattside, går det frem at Baigent og Leigh beskylder Brown for å ha stjålet ikke mindre enn femten ideer fra deres bok. Brown på sin side forsvarer seg med at disse ideene i utgangspunktet er i allment eie.
Jf: (Hamilton, A. 2006)

Uansett utfallet er det en ubehagelig situasjon for Dan Brown, og en påminnelse for oss om å være varsomme.

3. Konklusjon
Innledningsvis stilte vi spørsmålet om hvor viktig informasjonskompetanse er i dagens samfunn. For å svare på dette spørsmålet er det forskjellige momenter vi må ta i betraktning. Den globale infrastrukturen er kraftig endret de siste 10-15 år, hvilket gjør at hver enkelt av oss møtes med et krav om både å ta imot, og bruke informasjon. Overgangen fra en beskjeden start i småskolen hvor barna læres opp til bruk av datamaskin, til en enorm økning i timeforbruk og kompetanse i tenårene stiller både krav og forventningspress til den enkelte. Skolene forlanger mer, og mye av kontakten med venner foregår via chatteprogrammer. Kontaktflaten på nettet får en eksplosiv utviking i og med at språkkompetansen nå også inkluderer engelsk. Dette innebærer store utfordringer for foreldrene, samt at personvernet til det enkelte barn kommer i faresonen.
I høyere utdanning og arbeidsliv blir det tatt som en selvfølge at vi er kompetente i håndtering av informasjon. Så vårt foreløpige svar på spørsmålet om informasjonskompetanse er nødvendig er, sett fra et samfunnsperspektiv, at det er åpenbart nødvendig.
Ser vi næremere på hva dette kompetansemessig innebærer for hver enkelt av oss når vi søker informasjon har vi forstått at søkemåter og steder er vesentlig for et vellykket resultat. Vi fant mange hjelpemidler på nettet, for eksempel VIKO som har utrolig mange gode tips, hjelp og råd. Men også tjenesten til Bibsys Ask er vel verdt å ta med seg i videre oppgaveskrivinger.
Videre har vi lært hvor viktig det er å være kritisk til kildene vi finner. Det er forskjell på sikrede og usikrede kilder. Eksempel på en sikker kilde er Atekst, som er en betalingstjeneste og norges største nyhetsarkiv, mens en usikker kilde kan være en blogg eller en internettside.
VIKOs fire punkter for kildekritikk er: troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet. Disse er høyst aktuelle i dag.
Å ikke være nøye/slurve med kilder og referansebruk blir faktisk betegnet som fusk, og kan i alvorlige tilfeller føre til strenge straffereaksjoner.

Ut fra innholdet i dette kurset, og omfanget av denne oppgaven, ser vi at det er mange detaljer involvert i det å ha kompetanse. Vårt endelige svar på spørsmålet: "Hvor viktig er informasjonskompetanse i dagens samfunn?" er at det er definitivt viktig for å kunne delta aktivt i dagens samfunn.

Litteraturliste

Aktivt (06.01.06) [Internett] http://aktivt.no/fagstoff/soekemotorer/soekekataloger/[lest [lest 15.02.06]

Atekst (u.å) [Internett] http://www.atekst.no/ [lest 22.02.06]

Autodog Development (u.å) [Internett] http://www.autodog.no/sokeord.asp [lest 15.02.06]

Badi, D. (2005) Ett av to barn tror alt på nettet er sant. [Internett] Dagbladet 16. november 2005. Tilgjengelig fra: http://www.dagbladet.no/dinside/2005/11/16/449546.html [lest 08.03.06]

Bertnes, Pål A. (2005) Faglig informasjon på internett- kvalitet og kildekritikk. Oslo, Abstrakt forlag.

Bibsys Ask (u.å) [Internett] http://ask.bibsys.no/ask/action/resources [lest 22.02.02]

Bjørnsen, G & Hovden, J.F & Ottosen, R. (2005) Slik er fremtidens journalister. [Internett] Aftenposten 19. desember 2005. Tilgjengelig fra: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1181374.ece [lest 08.03.06]

Caplex (u.å) [Internett] http://www.caplex.net/ [lest 15.02.06]

Ebsco (u.å) [Internett] http://www.ebsco.com/ [lest 22.02.06]

Goldsborough, R. (1999) Teaching healthy skepticism about info on the internet. (artikkel) [Internett] Community College Week; Spring99 Supplement Technology, Vol.11, Issue 18, p31, 1/2p. Tilgjengelig fra: Ebsco. [lest 08.03.06]

Google (u.å) [Internett] http://www.google.com/ [lest 15.02.06]

Google Scholar (u.å) [Internett] http://scholar.google.no/ [lest 22.02.06]

Høgskolebiblioteket (21.02.06) [Internett] http://www.hia.no/hiabib [lest 22.02.06]

Kvasir (u.å) [Internett] http://www.kvasir.no/ [lest 15.02.06]

Norart (u.å) [Internett http://www.nb.no/baser/norart [lest 22.02.06]

Språkrådet (27.01.06) [Internett] http://www.sprakrad.no/ [lest 15.02.06]

Store Norske Leksikon (u.å) [Internett] http://www.snl.no/ [lest 15.02.06]

Hamilton, A. (2006) Da Vinci judge turns back to page one. [Internett] Times Online 1.mars 2006. Tilgjengelig fra: http://www.timesonline.co.uk/article/0,,2-2063573,00.html [lest 08.03.06]

Thurèn, Torsten (2005) Källkritik. Falköping , Liber AB

University of North Carolina Wilmington (20.12.2005) [Internett ] http://library.uncwil.edu/web/research/topic/lingo.html [lest 15.02.06]

Viko (u.å) [Internett] http://www.ub.ntnu.no/viko/intro/about.php [lest 15.02.06]

Wikipedia, engelsk utgave (u.å) [Internett] http://en.wikipedia.org/ [lest 15.02.06]

Wikipedia, norsk utgave (31.01.06) [Internett] http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse [lest 15.02.06]

NO-120incebe

Informasjonskompetanse